Intervju

Hei, jeg tenkte jeg skulle begynne å skrive om forskjellige deler om søknaden!

Jeg begynte først å søke med Explorius og var på informasjonsmøtet sånn rundt slutten av september begynnelsen oktober. Jeg gikk på intervju og og sendte kopi av karakterkortet mitt. Samtidig søkte jeg med Speak og Aspect, men jeg gadd ikke å skrive første utkastet av brev til vertsfamilien inntil senere. Det tok 4 uker før jeg fikk svar fra Explorius at jeg ikke kom inn, mens en annen, som var en dag før enn meg, fikk svar en uke etter intervjuet. I tillegg sa Explorius til meg at jeg skulle få svar innen 1-2 uker.

Jeg har en venn, hans mor dro med Youth for Understanding. Hun fortalte at hun hadde det litt dårlig i det første halvåret, men fikk andre halvåret var helt fantastisk. Hun anbefalte at meg YFU og fortalte historier. Tilslutt søkte jeg med de.

Jeg søkte gjennom nettsiden til Youth for Understanding. Det tok 15-30min å fylle inn søknadspapirene til intervju, men det verdt det! Deretter tok det bare 1-2 dager før jeg fikk melding og telefon fra min representant i Norge for å avtale når intervju skulle være. De sa at vi skulle ha intervjuet hjemme hos meg, noe jeg følte var feil, men det var det ikke!  De kom hjem til meg på en lørdag og vi tok intervjuet. Det var et super intervju! Det var ikke sånn at representantene mine var uopplært, stilte bare noen spørsmål, så litt på karakterkortet, sa nesten ingenting om seg selv og brydde seg nesten ikke om hva jeg sier, slik det var med Explorius.
Det var helt annerledes, de begynte først å presentere seg selv og forteltet mye om seg. Etterpå stilte de meg noen spørsmål og jeg stilte dem noen spørsmål. Senere kom mamma og satt seg ved bordet, hun skulle jo også stille noen spørsmål, som hun fikk svar på

Vi lo endel, og hadde et bra intervju. Jeg følte at intervjuet ikke var sånn stille spørsmål-intervju, mens istedenfor var det sånn at vi snakket rundt emner! Tilslutt så de rommet mitt og brevet til vertsfamilien (hadde allerede skrevet det på grunn av Speak og Aspect), så gikk de med et smil på munnen.


- Avnish Gupta